Flere pasienter fikk 27.mars telefon om at deres operasjon var utsatt på ubestemt tid, med beskjed om å avbryte eventuell påbegynt forbehandling. Disse var lovet operasjon innen juni 2006, men lever nå i uvisse om hva som vil skje videre. Sykehuset kunne ikke fortelle pasientene hva som ville skje videre, når eller om de fikk operasjon og eventuelt hvor.

Pasienter som blir berørt av denne stoppen/nedleggelsen vil kanskje vurdere å bruke sin rett til fritt og velge sykehus. Problemet da er bare at ventelistene rundt om i hele landet er smekkfulle og sykehusene med loven i hånd kan avvise pasienter fra andre helseregioner enn sin egen (jf. rettigheter om fritt sykehusvalg).

 

Det er hårreisende at man får oppleve dette, i verdens rikeste land. Den sittende regjeringen har i sitt politiske program fra Soria Moria (Kapittel 9: Helse og omsorg) sagt at: "Vi vil styrke sykehusenes økonomi, slik at flere pasienter behandles og ventetidene holdes lave". Det er da ganske uforståelig at de da kan pålegge sykehusene å spare så mye at de må fjerne tilbud der ventelistene allerede er smekkfulle og ventetiden varierer fra 1-5 år. Hvordan St. Olavs skal klare å behandle flere pasienter med 25-40 senger mindre er for meg vanskelig å forstå.

 

Videre i Soria Moria-avtalen sier regjeringen: "Våre helsetjenester skal ha tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å kunne yte tjenester basert på moderne, faglig oppdaterte metoder og teknologi". St. Olavs har nå i en årrekke arbeidet for den kompetansen de nå sitter på innen behandling av overvekt, med gode kirurger, kyndige syke- og hjelpepleiere og flinke forskere. Det er betenkelig at man har brukt store ressurser fram til nå for å bygge opp det gode fagmiljøet her i Trondheim, for så å kvitte seg med det i ett enkelt pennestrøk - av økonomiske årsaker. Da kan umulig St. Olavs blitt tilført nok ressurser til å gjennomføre politikernes løfter.

 

Regjeringen sier også: "Vi vil satse sterkere på et sykdomsforebyggende arbeid".

Samfunnsøkonomisk vil staten Norge ha tjent inn de ca 90.000kr det koster å operere en sykelig overvektig person i løpet av få år. De fleste får et nytt liv, en ny mulighet etter denne operasjonen. En stor andel vil kunne komme seg ut i arbeidslivet og betale skatt i stede for å være sykemeldt, uføretrygdet eller på attføring. Problemet er vel bare at man ikke ser samfunnsøkonomisk på det, men ser hvert og ett budsjett hver for seg. Jeg synes ikke det er særlig sykdomsforebyggende og presse sykehuset til å legge ned operasjonstilbudet som vi har her i Trondheim - på dagen. Regjeringen har dessuten sagt at de vil jobbe for å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Jeg drister meg til å si at de påfører flere psykiske lidelser ved å presse sykehusene til så grove nedskjæringer. Få som ikke har opplevd det selv, kan forestille seg hvor psykisk belastende det er å få beskjed om at operasjonen som skal gi deg livet og helsa tilbake dessverre er stoppet - av økonomiske årsaker - på ubestemt tid!

 

Ikke før har vi overvektige fått et tilbud som virkelig kan hjelpe oss, så sparker noen føttene under oss og tar fra oss denne muligheten. Muligheten som for mange er siste utvei ut av fedme-helvetet. Om vi nå blir brukt som brikker i et politisk og økonomisk spill skal være usagt, men det er trist at de som styrer skuta ikke ser de mange menneskeskjebnene bak tallene.